Innsikt
Hvordan samskape og samhandle om en tryggere by? (Flokeprosessen:)
Hvordan skal man tilnærme seg en innovasjons-prosess når utfordringen er så sammenvevd og kompleks? Hva kan man egentlig få til, og ut av et prosjekt med begrenset tid og ressurser?
Gjennom snart et tiår med Flokeprosjekter har vi
samlet erfaringer og videreutviklet en tilnærming som tar inn over seg samfunnsutfordringers natur og bygger på tre grunnleggende prinsipper:
1. Tverrgående (sektor, nivå), 2. samskapende innovasjon og 3. samvirkende portefølje.
Strategisk innovasjon?
Det er avgjørende å ha en kontinuerlig, rik tilvekst av nye ideer, tjenester og løsninger som kan samlet sett erstatte dagens praksis og systemer. Vi forstår innovasjon som målrettet arbeid, hvis hensikt er å øke synergien og effekten av enkeltstående initiativ gjennom strategisk tenking.
Floke anvender derfor en strategisk innovasjonsprosess som overordnet tilnærming for å ramme inn idégenerering.
Prosessen er designet for å øke relevans og gjennomslagskraft av idéer som anerkjenner utfordringens kontekst. Idéutvikling er altså mer enn rene kreative øvelser, det er et samspill mellom situasjonsforståelse, kapasiteter og ambisjoner.
Med dette utgangspunktet vil kreativitet i idégenerering ha fokus på egnethet og formålstjenlighet. For å øke nettopp graden av treffsikkerhet opp mot komplekse tema, som utenforskap, bygger vår prosess på et systemblikk.
Tverrsektoriell, samskapt portefølje
For at vi skal effektivt håndtere og påvirke et komplekst system, som byutvikling, må dets mangfold av aktører, prosesser, eller ressurser matche eller overgå de utfordringene vi møter.
–Med andre ord, for å løse opp i en slik floke må vår tilnærming søke å være like varierte og tilpasningsdyktige som systemet selv.
Dette er avgjørende for å forstå hvordan systemer utvikler seg og tilpasser seg endringer.
I systeminnovasjon betyr dette at det nødvendig med en mangfoldig deltakelse fra ulike aktører, individer, organisasjoner eller sektorer som bidrar med ulike perspektiver, kompetanser og strategier for å møte de komplekse utfordringene. En smal tilnærming, med få aktører, kan gå glipp av viktige løsninger.
Quadruple Helix-modellen vektlegger viktigheten av tverr-sektorielt samarbeid mellom fire sentrale aktører: myndigheter, næringsliv, akademia og sivilsamfunn (borgere). Hver aktør bringer med seg unik kunnskap, ressurser og ferdigheter. Ved å kombinere disse perspektivene, sikrer man at innovasjoner er teknologisk gjennomførbare, sosialt akseptable, økonomisk bærekraftige.
Fra samfunnsutfordring til et omforent oppdrag
Hvordan går vi frem for å gjøre noe så komplekst mer håndgripelig, sammen i et prosjekt? Noe av det viktigste en kan gjøre er å sirkle inn- og avgrense problemkomplekset vi mener, som gruppe, at vi kan bidra med positiv endring til.
Innsirkling og avgrensing
For å sikre et godt resultat er det avgjørende at prosjektgruppen står samlet rundt prosjektets hensikt og ambisjon. Prosessen arbeidet med to typer tilnærminger for å etablere denne omforentheten; Innovasjonsintensjon og innovasjonsrom.
En innovasjonsintensjon forteller oss hvilken retning prosjektet skal ha og hvilke ambisjoner vi skal ha på vegne av samfunnet,m prosjektet og temaet. Den utarbeides med utgangspunktet i intervjuer og kunnskapsgrunnlag. Videre legges også føringer på hvilke eksterne perspektiv prosjektet skal involvere videre i prosessen, spesielt for ekspertintervju og rundebordsamling.
Innovasjonsrom er en form for tematisk avgrensing av prosjektet, slik at den kan være håndgripelig og fokusert. Samfunns- utfordringer er sammenvevde, så vi må være strategiske i hva vi velger å være “innenfor” og “utenfor” akkurat dette prosjektets fokus, uten å låse oss for viktig læring og utvikling av retning. De tre innovasjonsrommene viser til hvilke type samvirkende ideer, praksiser og løsninger vi skal utforske i prosjektet.
Det opplevde – Hvordan kan vi tenke annerledes og forstå adferden til de kriminelle og de berørte? Kanskje må vi gå fra å tenke absolutt eliminering til en form for human, rettferdig og levelig tilpasning?
Det fysiske – Hvordan kan vi bedre utforme våre bygg og omgivelser som i større grad ivaretar både sikkerhet, opplevd trygghet men også stedets verdi og egenart?
Det sosiale – Hvordan kan vi utvikle en tryggere by gjennom å forstå den sosiale konteksten som danner grunnlaget for menneskene som skal bo og leve der?
Kunnskapskompendie
Prosjektet startet tidlig med desk-research for å danne seg et bilde av eksisterende kunnskap, erfaringer og forskning. Videre ble aktører og
prosjektdeltakere i økende grad involvert i både uforming av oppdraget og bidro med ytterlig tilfang av relevant kunnskap og referanser.
Dernest følger en sortering ut fra til prosjektets avgrensing og målsetting, som resulterer i et samledokument med referanser som vi kaller et kunnskapskompendiet. Det er altså en sammenstilling av:
Rapporter
Ulike publikasjoner som omhandler tematikken, gjerneoppsummeringer av studier eller andre initativ.
Forskningsartikler
Fagfellevurderte (journal)artikler som kan gi oss innsikt i ledende forskning og relevante funn/data.
Case / praksiseksempler
Det er gjerne gode eksempler på praksiser som alt er forsøkt, eller lykkes. De kan brukes til å lære mer om suksessfaktorer.
For å gjøre noe nytt må vi lære– sammen
Prosjektgruppen er sammensatt av et helt unikt mangfold av aktører, som på sine vis har jobbet med trygghetsutfordringen i lang tid. Dette er erfaringer som vi må bygge videre på, samtidig som vi må omforenes om en felles base av språk, kunnskapsreferanser og perspektiver.
Det er avgjørende å komme i tidlig dialog med alle aktører
som kjenner problemstillingen “på kroppen” - både innenfor og utenfor prosjektgruppen, da de ofte har
verdifulle innspill og erfaringer som kan gi nyttig innsikt til
innovasjonsprosessen.
I dette tilfellet er det også aktørene som vil være med å implementere løsninger som kommer ut av prosessen, så det er avgjørende å høre deres perspektiv.
Ofte har aktørene selv idéer til produkter, tjenester og løsninger som ikke har blitt materialisert. Prosessen må være lydhør dette og er en god anledning til å romme slike eksisterende innovasjonsmuligheter i et helhetsblikk.
De første arbeidssamlingene fokuserer på å hente ut viktig innsikt som en gruppe, fra de ulike kildene til data og informasjon vi har med oss inni prosjektet; Kunnskapskompendiet, erfaringer og case fra aktørene.
Ved hjelp av prosessverktøy og gruppearbeid gjør gruppen enrekke viktige funn, som hjelper oss med å tydeliggjøre utfordringen vi står over og hvilke muligheter som finnes for å møte den. Innsikter kategoriseres tematisk og knyttes til verdikjede/ brukssyklus og aktørbildet slik at vi kan navigere i innsiktene.
Gruppen arbeidet gjennomgående i et digitalt prosjektrom, slik at all innsikt og data er tilgjengelig og kan understøtte de ulike metodene som anvendes gjennom innovasjonsprosessen.
Samfunnsutfordringer lever ikke i et vakum...
En samfunnsutfordring står sjelden alene– det er sammenvevingen med andre, tilstøtende utfordringer som gjør dem ekstra flokete! Hvordan går vi frem for å ta høyde for dette men samtidig unngå å bli handlingslammet?
...ei heller gode ideer til løsninger
Vi kunne støtte oss til innsiktsarbeidet for å sikre at ideene vi tok frem hadde relevans og nytte-potensiale for aktørene i møtet med trygghets utfordringen i deres praktiske virke.
Fra ideer til løsninger som henger sammen
Prosjektgruppen er sammensatt av et helt unikt mangfold av aktører, som på sine vis har jobbet med trygghetsutfordringen i lang tid. Dette er erfaringer som vi må bygge videre på, samtidig som vi må omforenes om en felles base av språk, kunnskapsreferanser og perspektiver.
Ideen er bare spiren,
vi må bygge konsepter
En idé er ikke en løsning i seg selv. Det er en lang og sårbar vei fra de første gode tankene frem til en ferdig, levedyktig løsning.
Et av de viktigste grepene vi kan gjøre er å utvikle struktur, logikk og robusthet rundt en idé med bærende elementer vi kan teste. Slik kan vi systematisk jobbe frem gode, helhetlige konseptidéer som er treffsikre mot behov med gode hypoteser om hvordan problemet kan løses.
Denne type struktur kalles gjerne forretningsmodeller og konseptutvikling er prosessen med å designe hvordan en som aktør kan bidra til å skape, levere og fange verdi. Det innebærer å identifisere målgrupper, verdiforslag og viktige aktiviteter eller ressurser.
Denne prosessen hjelper nye initiativ og virksomheter med å tydelig definere hvordan de skal operere, sikre levedyktighet og bidra til å løse den større utfordringen.
Eksperimentere for å lære og forbedre
Eksperimenterende tilnærminger er avgjørende for strategisk innovasjon ved å gi organisasjoner muligheten til å teste nye ideer, løsninger og forretningsmodeller på en måte som innebærer lav risiko og forbedring gjennom aktiv læring.
Veien mot pilotering og realisering
“Hensikten er ikke å lage gode eksperimenter men å få innsikt til å ta bedre beslutninger.”
Eksperimentering bidrar til å avdekke hva som fungerer i praksis, fremmer kreativitet og sikrer at nye produkter, tjenester eller løsninger er både levedyktige og i samsvar med bærekraftsmål, noe som til slutt driver langsiktig, systemisk endring.
Vi andvendte en hypotesebasert tilnærming hvor utgangspunktet er systembehov eller mer konkrete verdiforslag som vi ønsket å teste/lære mer som utgangspunkt for et eksperiment.
Prosjektdeltakerne arbeidet gruppevis med et utvalg av
konseptene som opplevdes mest relevant. I løpet av et par uker ble eksperimentene gjennomført, oppsummert og læring delt med gruppen for å forbedre porteføljen som helhet.
De 14 ferdige konseptene kan du se på denne utstillingen med en overordnet forankring i systemkartet som viser hvordan de ulike løsningene henger sammen for å løse opp i trygghetsfloken.