Konsepter

01. Mer krav til sosiale formål

Et sosialt formål er ikke bare noe du smykker deg med i en søknad eller en årsrapport. Det er en permanent innretning, ment for å verdiskape for både selskaper og samfunn.

Man blir raskt avslørt dersom man etablerer et nabolagshus uten å ha en plan for varighet. “Sosialvasking” er blitt et begrep for dette. Dette betyr samtidig at den dominante logikken med programmering av førsteetasjer til kommersielle formål trenger å bli utfordret og utviklet. Men den store utfordringen blir å finne en forretningsmodell, som skaper inntekter og ikke bare kostnader. Ikke bare for trygghetens skyld, men også for lokalsamfunnet og stedenes utvikling. Her trenger vi både bedre kartlegging av områdenes behov, men også flere innovative samarbeid på tvers av sektorer og aktører. Det offentlige kan stille krav, det private kan stille med kvadrat og sivilsamfunnet kommer med kompetanse og entreprenørskap.

Trygghet i nærmiljøet påvirker alt fra fysisk og psykisk helse til deltakelse i samfunnet og barnas skolegang. Likevel finnes det i dag ingen standard metode for å synliggjøre disse verdiene i kroner og helsegevinster. Derfor overses sosial bærekraft i mange planprosesser – ikke fordi den ikke er viktig, men fordi den er vanskelig å regne på.

Vi vil utvikle en kalkulator som oversetter kvalitative gevinster av sosiale tiltak til kvantitative resultater. Den viser hvordan små forbedringer i trygghet kan gi store samfunnsøkonomiske effekter: færre helsekostnader, høyere livskvalitet og flere friske leveår. Verktøyet bygger på etablerte helsemålemetoder og sosialøkonomiske modeller, og kan brukes både i planprosesser og i evaluering av tiltak.

Trygghet er en investering – ikke en kostnad. Med vår kalkulator får kommuner og beslutningstakere et konkret verktøy for å dokumentere og prioritere sosial verdi i fremtidens byutvikling. For å realisere dette trenger vi samarbeidspartnere og midler til å utvikle, teste og forankre kalkulatoren. Målet er å gjøre trygghet målbar – og dermed umulig å overse.

En kalkulator som kan dokumentere verdien av trygghet – i kroner, helse og leveår?
Hva om vi kunne måle verdien av trygghet like tydelig som vi måler kvadratmeterpris, energiforbruk eller trafikkflyt?

02. Samarbeid om trygghets-skapende mål for delområder

Det hjelper ikke å være målrettet hvis alle løper i forskjellig retning. Hvert område har sine behov som kan løses gjennom koordinert innsats og felles mål.

Forvaltningen av byrom i Oslo sentrum er ofte fragmentert. Vi har ikke praktiske rammeverk for å kunne sette mål for byrommene på tvers av sektorer. Dette gjelder både utvikling og drift av byrom. Fragmentert driftsinnsats og mangelfull koordinering bidrar i mange tilfeller til at byrommene oppleves som utrygge.

 Det vi trenger er et rammeverk for å koordinere sentrale aktørers målsettinger, en møteplass hvor man deler drømmer og ambisjoner og finner et fellesskap og forståelse for både hverandre og området man arbeider med. Dette kommer ikke av seg selv. Noen må ta initiativ. Noen er oss.

I dag mangler vi en felles, omforent ambisjon blant aktørene som påvirker Vaterlandsparken. Uten et felles mål jobber aktørene i ulike retninger, noe som svekker muligheten for å skape et trygt, levende og inkluderende byrom.

Gjennom arbeidet med «Felles mål i et delområde» testet vi hvordan bred involvering og koordinert innsats kan samle aktørene rundt felles ambisjoner. I en bredt sammensatt workshop ble fem delmål definert: redusere kriminalitet, skape felles aktiviteter, bygge felles forståelse, sikre drift og etablere felles eierskap.

For å lykkes må det avklares eierskap, økonomi og bindinger, og målene kobles til eksisterende planer og styringsverktøy. Videre må man sikre oppstart av pilotprosjekt i 2025 med operativt samarbeid, og etablere rammeverk og roller for samarbeid og ressursbruk. Innen 2026/27 skal strukturen være klar for bruk i andre områder.

Oppsummering

  • Felles mål og koordinering styrker trygghet og attraktivitet.

  • Bred involvering, tydelig fasilitering og rammeverk er avgjørende.

  • Veien videre krever avklaringer om eierskap, forpliktelser, roller og økonomi.

03. Pilot,"Bydel sentrum"

Hva om vi startet med et blankt bydelskart for sentrum? Hva om vi fikk tegne opp grensene på nytt? Hva om vi tenkte trygghet som utgangspunkt for hvor vi satte våre streker?

Et pilotprosjekt er en avgrenset uttesting og prøveordning av en nyvinning man ikke vet svaret på. Man bruker en pilot til å teste utformingen av det endelige prosjektet eller nyvinningen i realistiske omgivelser. For å lære mest mulig og å oppdage feil ved før det egentlige og mye dyrere fullskalaprosjektet igangsettes. "Bydel Sentrum" er ikke det det lengre var tilbake i 2004, da man la sentrum under bystyret ansvar.

Sentrum har endret seg betydelig siden 2004. Nye områder som Bjørvika, et transformert Kvadraturen, økende ungdoms-kriminalitet og flere terroranslag har endret utfordringsbildet. Sosiale problemer har flyttet på seg, og mange spørsmål om trygg byutvikling faller mellom stolene i dagens bydelsinndeling – særlig mellom Gamle Oslo, Grünerløkka og St. Hanshaugen.

Nå vurderes ny bydelsinndeling i Oslo. Det gir en unik mulighet til å teste en trygghetsbasert modell i sentrum, som et pilotprosjekt.
Slik kan vi prøve ut nye arbeidsformer, tverretatlig samarbeid og digitale verktøy for trygghetsanalyser –før en eventuell større reform. Dette vil kunne bidra til mer koordinert innsats, tydelig eierskap og mer målrettet utvikling. Hva kan piloten inneholde?

-Nye rammer for trygghet: Kan folkehelseundersøkelser, bevegelsesmønstre og lokalkunnskap danne grunnlag for et nytt kart over sosial trygghet –på gateplan?

-Fysisk prototype: bolig i sentrum: Hva skjer om vi tester popup-boliger i tomme bygg eller på åpne arealer nær Legevakta? Kan vi vise hva en levende sentrum-bydel faktisk kan være?

-Plattform for trygghetsanalyse: Et digitalt verktøy basert på data og ny teknologi som måler effekt av tiltak– med skaleringsmulighet.

-Samskapingsarena: Samarbeid med Punkt Oslo, studenter, innbyggere og forskningsmiljø for konkrete løsninger.
Hva gjør vi med Den Gamle Legevakten?

-Samfunnsøkonomisk analyse av tomme bygg:
Hva taper vi når bygg står tomme – i inntekter, liv og trygghet?

Oppsummert:

  • Pilotprosjekt kan gi kunnskap før større reform igangsettes

  • Trygghetsfokus gir ny retning for byutvikling i sentrum

  • Strategiske samarbeid med f.eks Punkt Oslo kan styrke innovasjon og effekt i tiltakene

Illustrasjon: Det finnes ikke en “Bydel Sentrum”, fordi nesten ingen bor der. Samtidig er dette en del av problemet. Bare 769 boliger! i bydel sentrum, 327 mellom 35-50 m2

04. Levende bygulv

Hvert sted og område er unikt- med sine utfordringer og muligheter. Vi kan avdekke likheter, hvor relevante løsninger eksisterer. Men én fasit for programmering av byplan som reduserer sosiale utfordringer, det finnes ikke. Ennå.

One size does not fit all er et kjent begrep for å argumenterefor skreddersøm. Det gjelder også et sted som skal utvikles.De sosiale utfordringene er ofte komplekse og sammensatte, og krever mer enn en faglighet for å forstå. Samfunnsfaget er bredt, sammensatt og tverrfaglig. Derfor trenger man en egenprosess for å tilnærme seg et steds sosiale utfordringer opp i mot stedets kommersielle målsettinger.

Dette er en delikat problemstilling som krever både ulike fag og ekspertiser, men også en ydmyk og smart håndtering. Her må man samle alt fra lokale gründere, næringsdrivende, frivillige og kommune. Koble disse igjen med bydriv og andre næringsforeninger, kunst og kulturaktører for å skape trygge nærmiljøer som både fyller tomme lokaler og skaper et pulserende og mangfoldig byliv med en helhetstanke. Det krever en kuratering.

Utgangspunkt: Storgata 33
Området er preget av rusmiljø, kriminalitet og utrygghet, men har samtidig store eiendomsaktører, små nisjebutikker og et stort, uutnyttet potensial. Frivillige organisasjoner, politi og velferds-tjenester er allerede til stede –men koordinering mangler. Beboerne ønsker møteplasser, grønne arealer og liv. Spørsmålet er: Hvem tar ledelsen?

En ny metodikk: Levende bygulv kobler sosiokulturell stedsanalyse og trygghetsdata for å skape tilpassede, bærekraftige bygulv. Gjennom samskaping med eiendomsaktører, kommune, politi og sivilsamfunn utvikles helhetlige konsepter som tar hensyn til både økonomi, trygghet og stedets identitet. Team Trygg By kan støtte dette som tverrfaglig ekspertgruppe.

Etterlatt inntrykk: Levende bygulv er en ny praksis for eiendomsutvikling i tett samarbeid med offentlige aktører. Det handler om mer enn utleie – det handler om å utvikle trygge, inkluderende og levende byrom, i tråd med kommuneplanens mål og byrådets ambisjoner.

Oppsummert:

  • Bygulv må utvikles ut fra kontekst og menneskelige behov

  • Samarbeid på tvers er avgjørende for trygghet og bærekraft

  • "Levende bygulv" er metodikk og nytenkning –klar for pilot

Hva om det fantes en metode for Levende bygulv?
I dag utvikles bygulv som enkeltstående konsepter – ofte løsrevet fra konteksten de skal fungere i. Resultatet kan bli tomme lokaler, utrygge byrom og økonomisk usikkerhet for eiere. Vi trenger en annen praksis– som starter med folk, sted og trygghet.

06. Tinder for tomme lokaler– It's a match!

Lokaler trenger aktivitet - Aktivitiet trenger lokaler. Tomme lokaler er en direkte trussel mot områders sikkerhet og byens opplevde trygghet.

Broken windows theory* er omfavnet av mange byutviklere opp gjennom. Systematisk opprydding og opppussing i områder, kombinert med rask forfølgelse av småkriminalitet får sosiale effekter i et område. Dette fordrer samtidig en rask godkjenning av midlertidig bruk av lokaler.

Men på grunn av stringente regelverk og sendrektige byråkratiske prosesser risikerer vi å bli vitner til negative utviklinger i de mest sårbare områdene våre, selv om “alle vet” hva som må gjøres. Vi trenger å fylle tomme lokaler med folk og positive aktiviteter, både her og nå, midlertidig og i påvente av enten transform-asjoner eller formålsendringer. Så vi må koble lokaler med aktiviteter på en enkel og rask måte.

Vi trenger et Tinder for tomme lokaler.

Tenk om tomme lokaler ikke var hull i bybildet, men muligheter som bare ventet på riktig match? Vi utvikler en digital plattform som kobler tomme rom med mennesker, ideer og initiativer – som en slags “Tinder for tomme lokaler”. Kanskje den neste popup-butikken, ungdomsklubben eller møteplassen bare er én swipe unna.


Tomme bygg skaper utrygghet og passivitet i nabolagene, samtidig som mange – gründere, frivillige og sosiale initiativer – leter etter rom å bruke. Det som mangler, er en struktur som kobler behov med mulighet. Løsningen er en plattform som gir oversikt over tilgjengelige lokaler og kobler dem med relevante brukere – for midlertidig, eksperimentell eller langsiktig bruk. Den vil inkludere info om egnethet, eierskap og ønsket bruk, samt veiledning og maler for f.eks. kontrakter og søknader. Slik senkes terskelen, og rom kan aktiveres raskere.

Et tomt rom er aldri bare tomt – det er en ressurs. Nå søker vi støtte til å utvikle en pilot i Oslo og etablere samarbeid med eiendomsaktører og lokalsamfunn.

Oppsummering

  • Tomme lokaler kan bli levende møteplasser.

  • Plattformen matcher rom med behov – enkelt og effektivt.

  • Vi trenger samarbeid for å gjøre byen mer levende og trygg.

Illustrasjon: Prosjektet "Vacant to Vibrant" er et eksempel til inspirasjon. Løsningen knytter eiendomsaktører med et rikt tilfang av aktiviteter, næring, kultur og sivilsammfunn.

08. Avbyråkratisere midlertidighet

Tomme bygg er en utfordring og risikofaktor for den trygge byen. Når de står tomme og gater forblir uten byliv, da rykker lysskyheten inn. Det skorter ikke på ideer til hva man kan fylle lokalene med, men fleksibilitet i regelverk og byråkrati for midlertidige løsninger.

Dersom man ikke har et kommunalt behov kan ikke de tomme offentlige byggene omreguleres. Dette kan potensielt medføre årevis med tomme lokaler i et område og skape ringvirkninger som man hverken ønsker eller trenger. Dersom man ikke har et kommunalt behov kan ikke de tomme offentlige byggene omreguleres.

Dette kan potensielt medføre årevis med tomme lokaler i et område og skape ringvirkninger som man hverken ønsker eller trenger. Det samme gjelder for private gårdeiere som ønsker å brukesine tomme lokaler til midlertidige og positive tiltak for nærmiljøet, men møter et strengt regelverk for midlertidige brukstillatelse, varig og/eller tidsbestemt bruk.

Legevakta i Oslo skal flyttes, men bygget står fortsatt tomt uten klare planer. Et så stort, sentralt bygg som blir stående ubrukt, kan forsterke utrygghet og passivitet i nabolaget – spesielt i et område preget av kriminalitet og lav opplevd trygghet.

Derfor foreslår vi å aktivere bygget med midlertidige aktiviteter i og rundt første etasje, i samarbeid med etablerte arrangementer som Kulturnatt, Elvelangs og Oslo Urban Week. Aktiviteter som matmarked, gjenbruksmarked, kulturkvelder og studentdager kan gi liv til området og teste hvordan aktivitet påvirker trygghet og tilhørighet. Erfaringene dokumenteres via en analyseplattform, men dagens regelverk setter en maksgrense på to måneder – for kort til å måle faktisk effekt. Det trengs dialog med kommunen, etater og kulturaktører for å muliggjøre piloten og skape en langsiktig endring.

Oppsummert:

  • Midlertidig bruk kan skape trygghet og fellesskap i sårbare byrom

  • Regelverket må justeres for å muliggjøre lengre piloter

  • Aktivitet og tilstedeværelse gir eierskap og ny identitet til området

10. Byromsevaluering

Vi trenger bedre forståelse av hvordan offentlig rom brukes over tid, for å kartlegge hvordan folk reagerer på ulike tiltak – gjennom døgnet og året. Særlig viktig er det å se på bevegelsesmønstre for gående og syklende, for å samle innsikter som kan styrke opplevelsen av trygghet.

Piloten er en datadrevet byromsevaluering der vi analyserer slike mønstre over tid, før og etter tiltak, med mål om å øke trygghetsfølelsen. Gjennom datainnsamling ønsker vi å forstå faktorer som påvirker trygghet, trivsel og byliv – både dag og natt, året rundt.

Vi vil også undersøke folkehelseaspekter som tilbud til eldre, sosial tilhørighet, tilgang til bolig, arbeid, og muligheter for aktiviteter og fysisk utfoldelse. Arbeidet sees i sammenheng med lignende initiativ, som i Kongsvinger. Erfaringene kan danne grunnlag for et større forskningsprosjekt om hvordan offentlige rom kan styrke trygghet og trivsel.

12. Plattform for trygghetsanalyser

Opplevelsen av trygghet er individuell. Derfor trenger vi datadrevet innsikt for å forstå de mer usynlige aspektene som påvirker tryggheten i byen.

Denne analyseplattformen kobler data om fysiske omgivelser, sosiale forhold, kriminalitet og opplevd trygghet. Ved å krysse disse dataene kan vi avdekke mønstre og sammenhenger som gir byutviklere, arkitekter og beslutningstakere et konkret verktøy for mer treffsikre tiltak – og for å styrke tryggheten gjennom både fysisk og sosial utforming.

Med utgangspunkt i byens mangfold – som gateutforming, offentlige rom, boligsammensetning og ulike brukergrupper – kartlegger forskningen trygghetsnivået i Oslo basert på ulike erfaringer og behov. Målet er å gi verdifull innsikt til beslutningstakere, og fremme analyser som bidrar til mer inkluderende, fleksible og trygge bymiljøer for alle.

Illustrasjonen under oppsummerer metodologien som ble brukt i flokeprosessen for analyse arbeid mellom juni 2024 og mai 2025

Ved å krysse disse innsiktene på tvers, kan vi avdekke mønstre og sammenhenger som tidligere har vært usynlige. Målet er å gi byutviklere, arkitekter og beslutningstakere et konkret verktøy for å ta informerte valg – og styrke tryggheten i byen gjennom både fysisk og sosial utforming.

Lenke til plaform: https://arcg.is/PbOKH0

Illustrasjon: Et lite utvalg av alle data og analysekilder som er relevante for trygghetsarbeid– men tilgang og eierskap fragmentert.

13. Undersøkelse for opplevd trygghet

Trygghet er ikke det samme som sikkerhet – Vi mennesker opplever trygghet ulikt ut fra erfaringer og bakgrunn. Derfor trenger vi bedre forstå hvilke faktorer som påvirker opplevelsen av trygghet i et byrom.

For å skaffe oss bedre innsikt i hvor trygg byen er for den enkelte behøver vi også forstå hvordan den oppleves og føles; altså de kvalitative aspektene. Videre viktig å kunne romme den subjektive, og individuelle opplevelsen slik at vi får breddeperspektiv.

For å få så ærlig og relevant innsikt som mulig trenger vi utvikle en lavterskel løsning som tar hensyn til brukeratferd, kontekst, datasikkerhet og nytteverdi for andre aktører. Og til slutt må vi geolokalisere dette slik at vi kan koble mønster i subjektive opplevelser med de fysiske områdene i byen.

Tenk om vi kunne samle inn data om hvordan folk faktisk opplever trygghet i byen – ikke bare gjennom statistikk, men via en felles, stedfestet undersøkelse for hele Oslo? Trygghet handler om mer enn kriminalitetstall og belysning – det handler om følelser, erfaringer og hvem man er. I dag mangler vi verktøy som kobler disse subjektive opplevelsene til konkrete steder.

Derfor har vi utviklet en digital trygghetsundersøkelse der folk deler hvordan de opplever ulike deler av byen – med geolokaliserte svar. Ved å kombinere disse med data om fysiske omgivelser, kriminalitet og sosiale forhold, får vi et mer nyansert og rettferdig bilde av hvor og hvorfor folk føler seg trygge – eller ikke. Innsikten kan brukes av politi, planleggere og lokalsamfunn til å ta smartere beslutninger og vurdere effekten av tiltak over tid.

Nå ønsker vi at Oslo kommune tar eierskap og gjennomfører undersøkelsen som en del av sitt arbeid for en tryggere, mer inkluderende by.

Oppsummert:

Trygghet må måles ut fra hvordan folk faktisk opplever byen

  • Geolokalisert innsikt kan gi bedre, mer rettferdige beslutninger

  • Oslo trenger én felles trygghetsundersøkelse med mennesket i sentrum

14. Trygghetsmodellen

En ny trygghetsmetode er nødvendig for å fange opp de udefinerbare aspektene ved bymiljøet som påvirker opplevelsen av trygghet. En systematisk tilnærming sikrer at alle perspektiver inkluderes.

Hvordan skaper vi en mer helhetlig forståelse av trygghet i by-utvikling? Det trengs en systematisk modell med indikatorer som kombinerer fysiske, sosiale og opplevde faktorer for å designe tryggere bygg og byrom. Fra fasader og grøntområder til nabolagstilhørighet og kriminelle hendelser.

Metoden fanger opp hvordan ulike elementer påvirker trygghetsfølelsen. En slik tilnærming gir oss en dypere innsikt og legger grunnlaget for tryggere og mer inkluderende bymiljøer. Modellen kan brukes i alle faser av eiendoms- og byutvikling, fra observasjon, analyse, drift og transformasjon.

Tenk om vi – midt i all kompleksiteten i byutvikling – faktisk kunne finne et felles språk. Ikke for å forenkle, men for å forstå sammen. Å skape en tryggere by handler om mer enn kameraer og lys – det krever at vi balanserer hensyn som sosial ulikhet, miljø, økonomi og sikkerhet. Men ulike aktører ser ulike deler av bildet, og resultatet blir ofte silotenking og fragmenterte løsninger.

Derfor har vi utviklet Trygghetsmodellen – et felles verktøy som gjør det lettere å tenke helhetlig, se tverrfaglige sammenhenger og tydeliggjøre hva som faktisk kan påvirkes. Modellen bygger bro mellom planleggere, politikere, ildsjeler og fagfolk – og gir rom for både uenighet og samhandling.

Den er ikke statisk, men skal testes, utfordres og videreutvikles i ekte prosesser. Vår visjon er at trygghetsmodellen blir et naturlig startpunkt i all byutvikling, slik at vi sammen kan skape tryggere og mer inkluderende byer – med varig effekt.

Oppsummert:

  • Felles språk gir felles retning i komplekse byutfordringer

  • Trygghet handler om mer enn sikkerhet – det krever helhet

  • Modellen skaper rom for samarbeid, innsikt og
    langsiktig endring

Illustrasjon: Trygghetsmodellen gikk gjennom flere iterasjoner ettersom ny innsikt kom til og prosjektet utviklet seg.

15. Tryggere rundt rigg- og byggeplass

En byggeplass med mørke arealer, stilas, presenning, dårlige siktlinjer og generell uryddighet er selve definisjonen på et potensielt åsted. Men det trenger ikke være sånn!

Byggeplasser må tenke på sikkerhet for både bygningsarbeidere, byggematerialer, besøkende og befolkningen. Dette betyr avstengning av områder og normalt byliv. Det er som regel også for lengre perioder som igjen fører til adferdsendring hos byens faste brukere. Og når den vanlige bevegelsesflyten endres, så åpner det for andre brukergrupper igjen. Man kan si at når lyset slukker flytter lysskyheten inn.

Dette mønsteret må vi bryte på en eller annen måte. Kanskje handler det om lyssetting og bedre sosial kontroll? Kanskje handler det om trygge bevegelsessoner? Og kanskje handler det om kommunikasjon som formidler åpenhet og invitasjon i stedet for “lukket område, ingen adgang” Hvordan kan et område og nabolag kan utvikles og modnes samtidig som bygging foregår, gjerne over flere år?

Rundt Vaterlandsparken skal det etableres en stor riggplass – midt i et område mange allerede opplever som utrygt. Men hva om vi snur det på hodet og gjør byggeplassen til en drivkraft for trygghet og fellesskap? Aspelin Ramm, i samarbeid med Void og Grape, utvikler nå riggplassen ved Spektrum med trygghet som utgangspunkt. I dialog med bydel og BYM tar prosjektet utgangspunkt i tre nøkkelfaktorer: visuelle forbindelser, belysning og aktiv programmering.

Konkret skal området fylles med benker, et lite amfi, grønne elementer, gatekunst og bevegelsesstyrt belysning. Rund utforming og åpne siktlinjer skal forhindre skjulte soner og gjøre området mer tilgjengelig, trygt og inviterende – også i byggeperioden. Prosjektet viser hvordan midlertidighet kan brukes aktivt til å skape inkluderende byrom og måler effekten gjennom hele utviklingsfasen.

Oppsummert:

  • Trygghet må designe og planlegges – også for byggeperioder

  • Midlertidighet kan være en ressurs, ikke et hinder

  • Byggeplasser kan bli testarenaer for fellesskap

  • Visuelle linjer, lys og aktivitet skaper tryggere nabolag

16. Playbook for trygghet i offentlig rom

Områdeløftene er prosjekter på lånt og kostbar tid. Hva som skjer når programmet er over og budsjettene reallokert er det ennå ingen som vet. Dette skaper både usikkerhet og krevende klima for langsiktig planlegging.

En områdesatsing er en forsterket innsats i bydeler som peker seg negativt ut i statistikken over levekårsutfordringer. Områdesatsingene i Oslo er til for å styrke nabolagene og motvirke utenforskap. Ved å utvikle mer målrettede tjenester, jobber områdesatsingene for å bidra til en tryggere oppvektst, forbedret skoletilbud og økt sysselsetting i de mest utsatte områdene i Oslo.

Men når programmet (inntil videre) kun løper ut 2026, er det et uvisst hva som vil skje. Vi må planlegge forbi områdeløftene, bygge inn levedyktighet i prosjektene og sørge for varig og permanent endring.

17. Team tryggere by

Sikkerhet og beredskap alene vil ikke gi oss opplevelsen av en tryggere by. Det kreves en koordinert, samhandlende og kunnskapsdrevet innsats, på tvers av etater og myndigheter.

I dag ligger ansvaret for sikkerhet og beredskap i Beredskapsetaten, men for byens innbyggere skapes den opplevde tryggheten gjennom alle andre tjenester og et mangfoldig byliv, med plass til alle, gjennom hele døgnet.

Kanskje kan vi la oss inspirere av Team Sikker By i København kommune, som har siden 2010 hatt et tverrfaglig team, forankret på ledernivå hos alle borgemestrene (tilsvarer byråder i Oslo) og med en egen arbeidsgruppe fra alle etater og forvaltningsnivå, inkludert Politiet, Salto-koordinatorene og mobilitetsaktører.

Teamet trenger et sterkt mandat, en egen strategi med innsatsområder og ikke minst midler til å jobbe koordinert og målrettet, med temaer som kriminalitetsforebyggende byutvikling, antiradikalisering og ekstremisme, sikker mobilitet, trygge skole- og nærmiljø, m.m.

Tenk om Oslo fikk et fast Team Trygg By – en tverretatlig innsatsgruppe som løfter trygghet som en felles samfunnsutfordring i all byutvikling? I dag faller mange viktige spørsmål mellom stoler og siloer i kommunen.

Trygghet forstås ofte snevert – som fysisk sikkerhet – men handler også om tilhørighet, sosial bærekraft, oppvekstsvilkår og relasjoner. Inspirert av København sitt "Team Sikker By", foreslår vi å etablere en permanent enhet som samler kompetanse fra politi, kommune og private aktører.

Teamet kan bistå i byggesaker og planprosesser, utvikle strategier, og koble sammen eksisterende initiativer som trygghetsmodellen og analyseplattformen. Det handler om å jobbe langsiktig, forebyggende og helhetlig – og sikre at trygghet blir en integrert del av byens utvikling. Nå bør ideen forankres i byrådet og formaliseres i revideringen av Politirådsavtalen i 2025, i tett samarbeid med andre relevante aktører.

Tre nøkkelpunkter:

  • Trygghet er en felles utfordring – ikke bare politiets ansvar

  • En fast innsatsgruppe gir mer helhetlig, effektiv
    og forebyggende byutvikling

  • Vi bør lære av København og etablere Oslos Team Trygg By

Illustrasjon: Vi kan la oss inspirere av hvordan Københavns kommune har organisert sitt sikkerhetsarbeidet på tvers av etater og faggrupper.