Konsepter
01. Mer krav til sosiale formål
Et sosialt formål er ikke bare noe du smykker deg med i en søknad eller en årsrapport. Det er en permanent innretning, ment for å verdiskape for både selskaper og samfunn.
Man blir raskt avslørt dersom man etablerer et nabolagshus uten å ha en plan for varighet. “Sosialvasking” er blitt et begrep for dette. Dette betyr samtidig at den dominante logikken med programmering av førsteetasjer til kommersielle formål trenger å bli utfordret og utviklet. Men den store utfordringen blir å finne en forretningsmodell, som skaper inntekter og ikke bare kostnader. Ikke bare for trygghetens skyld, men også for lokalsamfunnet og stedenes utvikling. Her trenger vi både bedre kartlegging av områdenes behov, men også flere innovative samarbeid på tvers av sektorer og aktører. Det offentlige kan stille krav, det private kan stille med kvadrat og sivilsamfunnet kommer med kompetanse og entreprenørskap.
02. Samarbeid om trygghets-skapende mål for delområder
Det hjelper ikke å være målrettet hvis alle løper i forskjellig retning. Hvert område har sine behov som kan løses gjennom koordinert innsats og felles mål.
Forvaltningen av byrom i Oslo sentrum er ofte fragmentert. Vi har ikke praktiske rammeverk for å kunne sette mål for byrommene på tvers av sektorer. Dette gjelder både utvikling og drift av byrom. Fragmentert driftsinnsats og mangelfull koordinering bidrar i mange tilfeller til at byrommene oppleves som utrygge.
Det vi trenger er et rammeverk for å koordinere sentrale aktørers målsettinger, en møteplass hvor man deler drømmer og ambisjoner og finner et fellesskap og forståelse for både hverandre og området man arbeider med. Dette kommer ikke av seg selv. Noen må ta initiativ. Noen er oss.
03. Pilot,"Bydel sentrum"
Hva om vi startet med et blankt bydelskart for sentrum? Hva om vi fikk tegne opp grensene på nytt? Hva om vi tenkte trygghet som utgangspunkt for hvor vi satte våre streker?
Et pilotprosjekt er en avgrenset uttesting og prøveordning av en nyvinning man ikke vet svaret på. Man bruker en pilot til å teste utformingen av det endelige prosjektet eller nyvinningen i realistiske omgivelser. For å lære mest mulig og å oppdage feil ved før det egentlige og mye dyrere fullskalaprosjektet igangsettes. "Bydel Sentrum" er ikke det det lengre var tilbake i 2004, da man la sentrum under bystyret ansvar.
Sentrum har endret seg betydelig siden 2004. Nye områder som Bjørvika, et transformert Kvadraturen, økende ungdoms-kriminalitet og flere terroranslag har endret utfordringsbildet. Sosiale problemer har flyttet på seg, og mange spørsmål om trygg byutvikling faller mellom stolene i dagens bydelsinndeling – særlig mellom Gamle Oslo, Grünerløkka og St. Hanshaugen.
04. Levende bygulv
Hvert sted og område er unikt- med sine utfordringer og muligheter. Vi kan avdekke likheter, hvor relevante løsninger eksisterer. Men én fasit for programmering av byplan som reduserer sosiale utfordringer, det finnes ikke. Ennå.
One size does not fit all er et kjent begrep for å argumenterefor skreddersøm. Det gjelder også et sted som skal utvikles.De sosiale utfordringene er ofte komplekse og sammensatte, og krever mer enn en faglighet for å forstå. Samfunnsfaget er bredt, sammensatt og tverrfaglig. Derfor trenger man en egenprosess for å tilnærme seg et steds sosiale utfordringer opp i mot stedets kommersielle målsettinger.
Dette er en delikat problemstilling som krever både ulike fag og ekspertiser, men også en ydmyk og smart håndtering. Her må man samle alt fra lokale gründere, næringsdrivende, frivillige og kommune. Koble disse igjen med bydriv og andre næringsforeninger, kunst og kulturaktører for å skape trygge nærmiljøer som både fyller tomme lokaler og skaper et pulserende og mangfoldig byliv med en helhetstanke. Det krever en kuratering.
06. Tinder for tomme lokaler– It's a match!
Lokaler trenger aktivitet - Aktivitiet trenger lokaler. Tomme lokaler er en direkte trussel mot områders sikkerhet og byens opplevde trygghet.
Broken windows theory* er omfavnet av mange byutviklere opp gjennom. Systematisk opprydding og opppussing i områder, kombinert med rask forfølgelse av småkriminalitet får sosiale effekter i et område. Dette fordrer samtidig en rask godkjenning av midlertidig bruk av lokaler.
Men på grunn av stringente regelverk og sendrektige byråkratiske prosesser risikerer vi å bli vitner til negative utviklinger i de mest sårbare områdene våre, selv om “alle vet” hva som må gjøres. Vi trenger å fylle tomme lokaler med folk og positive aktiviteter, både her og nå, midlertidig og i påvente av enten transform-asjoner eller formålsendringer. Så vi må koble lokaler med aktiviteter på en enkel og rask måte.
Vi trenger et Tinder for tomme lokaler.
08. Avbyråkratisere midlertidighet
Tomme bygg er en utfordring og risikofaktor for den trygge byen. Når de står tomme og gater forblir uten byliv, da rykker lysskyheten inn. Det skorter ikke på ideer til hva man kan fylle lokalene med, men fleksibilitet i regelverk og byråkrati for midlertidige løsninger.
Dersom man ikke har et kommunalt behov kan ikke de tomme offentlige byggene omreguleres. Dette kan potensielt medføre årevis med tomme lokaler i et område og skape ringvirkninger som man hverken ønsker eller trenger. Dersom man ikke har et kommunalt behov kan ikke de tomme offentlige byggene omreguleres.
Dette kan potensielt medføre årevis med tomme lokaler i et område og skape ringvirkninger som man hverken ønsker eller trenger. Det samme gjelder for private gårdeiere som ønsker å brukesine tomme lokaler til midlertidige og positive tiltak for nærmiljøet, men møter et strengt regelverk for midlertidige brukstillatelse, varig og/eller tidsbestemt bruk.
10. Byromsevaluering
Vi trenger bedre forståelse av hvordan offentlig rom brukes over tid, for å kartlegge hvordan folk reagerer på ulike tiltak – gjennom døgnet og året. Særlig viktig er det å se på bevegelsesmønstre for gående og syklende, for å samle innsikter som kan styrke opplevelsen av trygghet.
Piloten er en datadrevet byromsevaluering der vi analyserer slike mønstre over tid, før og etter tiltak, med mål om å øke trygghetsfølelsen. Gjennom datainnsamling ønsker vi å forstå faktorer som påvirker trygghet, trivsel og byliv – både dag og natt, året rundt.
Vi vil også undersøke folkehelseaspekter som tilbud til eldre, sosial tilhørighet, tilgang til bolig, arbeid, og muligheter for aktiviteter og fysisk utfoldelse. Arbeidet sees i sammenheng med lignende initiativ, som i Kongsvinger. Erfaringene kan danne grunnlag for et større forskningsprosjekt om hvordan offentlige rom kan styrke trygghet og trivsel.
12. Plattform for trygghetsanalyser
Opplevelsen av trygghet er individuell. Derfor trenger vi datadrevet innsikt for å forstå de mer usynlige aspektene som påvirker tryggheten i byen.
Denne analyseplattformen kobler data om fysiske omgivelser, sosiale forhold, kriminalitet og opplevd trygghet. Ved å krysse disse dataene kan vi avdekke mønstre og sammenhenger som gir byutviklere, arkitekter og beslutningstakere et konkret verktøy for mer treffsikre tiltak – og for å styrke tryggheten gjennom både fysisk og sosial utforming.
Med utgangspunkt i byens mangfold – som gateutforming, offentlige rom, boligsammensetning og ulike brukergrupper – kartlegger forskningen trygghetsnivået i Oslo basert på ulike erfaringer og behov. Målet er å gi verdifull innsikt til beslutningstakere, og fremme analyser som bidrar til mer inkluderende, fleksible og trygge bymiljøer for alle.
13. Undersøkelse for opplevd trygghet
Trygghet er ikke det samme som sikkerhet – Vi mennesker opplever trygghet ulikt ut fra erfaringer og bakgrunn. Derfor trenger vi bedre forstå hvilke faktorer som påvirker opplevelsen av trygghet i et byrom.
For å skaffe oss bedre innsikt i hvor trygg byen er for den enkelte behøver vi også forstå hvordan den oppleves og føles; altså de kvalitative aspektene. Videre viktig å kunne romme den subjektive, og individuelle opplevelsen slik at vi får breddeperspektiv.
For å få så ærlig og relevant innsikt som mulig trenger vi utvikle en lavterskel løsning som tar hensyn til brukeratferd, kontekst, datasikkerhet og nytteverdi for andre aktører. Og til slutt må vi geolokalisere dette slik at vi kan koble mønster i subjektive opplevelser med de fysiske områdene i byen.
14. Trygghetsmodellen
En ny trygghetsmetode er nødvendig for å fange opp de udefinerbare aspektene ved bymiljøet som påvirker opplevelsen av trygghet. En systematisk tilnærming sikrer at alle perspektiver inkluderes.
Hvordan skaper vi en mer helhetlig forståelse av trygghet i by-utvikling? Det trengs en systematisk modell med indikatorer som kombinerer fysiske, sosiale og opplevde faktorer for å designe tryggere bygg og byrom. Fra fasader og grøntområder til nabolagstilhørighet og kriminelle hendelser.
Metoden fanger opp hvordan ulike elementer påvirker trygghetsfølelsen. En slik tilnærming gir oss en dypere innsikt og legger grunnlaget for tryggere og mer inkluderende bymiljøer. Modellen kan brukes i alle faser av eiendoms- og byutvikling, fra observasjon, analyse, drift og transformasjon.
15. Tryggere rundt rigg- og byggeplass
En byggeplass med mørke arealer, stilas, presenning, dårlige siktlinjer og generell uryddighet er selve definisjonen på et potensielt åsted. Men det trenger ikke være sånn!
Byggeplasser må tenke på sikkerhet for både bygningsarbeidere, byggematerialer, besøkende og befolkningen. Dette betyr avstengning av områder og normalt byliv. Det er som regel også for lengre perioder som igjen fører til adferdsendring hos byens faste brukere. Og når den vanlige bevegelsesflyten endres, så åpner det for andre brukergrupper igjen. Man kan si at når lyset slukker flytter lysskyheten inn.
Dette mønsteret må vi bryte på en eller annen måte. Kanskje handler det om lyssetting og bedre sosial kontroll? Kanskje handler det om trygge bevegelsessoner? Og kanskje handler det om kommunikasjon som formidler åpenhet og invitasjon i stedet for “lukket område, ingen adgang” Hvordan kan et område og nabolag kan utvikles og modnes samtidig som bygging foregår, gjerne over flere år?
16. Playbook for trygghet i offentlig rom
Områdeløftene er prosjekter på lånt og kostbar tid. Hva som skjer når programmet er over og budsjettene reallokert er det ennå ingen som vet. Dette skaper både usikkerhet og krevende klima for langsiktig planlegging.
En områdesatsing er en forsterket innsats i bydeler som peker seg negativt ut i statistikken over levekårsutfordringer. Områdesatsingene i Oslo er til for å styrke nabolagene og motvirke utenforskap. Ved å utvikle mer målrettede tjenester, jobber områdesatsingene for å bidra til en tryggere oppvektst, forbedret skoletilbud og økt sysselsetting i de mest utsatte områdene i Oslo.
Men når programmet (inntil videre) kun løper ut 2026, er det et uvisst hva som vil skje. Vi må planlegge forbi områdeløftene, bygge inn levedyktighet i prosjektene og sørge for varig og permanent endring.
17. Team tryggere by
Sikkerhet og beredskap alene vil ikke gi oss opplevelsen av en tryggere by. Det kreves en koordinert, samhandlende og kunnskapsdrevet innsats, på tvers av etater og myndigheter.
I dag ligger ansvaret for sikkerhet og beredskap i Beredskapsetaten, men for byens innbyggere skapes den opplevde tryggheten gjennom alle andre tjenester og et mangfoldig byliv, med plass til alle, gjennom hele døgnet.
Kanskje kan vi la oss inspirere av Team Sikker By i København kommune, som har siden 2010 hatt et tverrfaglig team, forankret på ledernivå hos alle borgemestrene (tilsvarer byråder i Oslo) og med en egen arbeidsgruppe fra alle etater og forvaltningsnivå, inkludert Politiet, Salto-koordinatorene og mobilitetsaktører.
Teamet trenger et sterkt mandat, en egen strategi med innsatsområder og ikke minst midler til å jobbe koordinert og målrettet, med temaer som kriminalitetsforebyggende byutvikling, antiradikalisering og ekstremisme, sikker mobilitet, trygge skole- og nærmiljø, m.m.